Vi sørger

Denne helgen har vært tung for mange. Noe ufattelig har skjedd. Noe så ondt og umenneskelig at vi ikke helt kan fatte det. Jeg har vondt i hodet. Jeg har vondt i kroppen. Jeg har vondt i sjelen.

Det er sol ute i dag. Men jeg har vært inne hele dagen. Jeg har sett nyheter. De samme om igjen og om igjen. Når jeg ikke klarte mer så jeg tanketomme tv-serier. For jeg orker ikke føle. Det har gått innpå meg. Solen skinner og jeg tenkte at jeg ikke kunne gå ut. Fordi verden føles som en grusom plass. For jeg vil at også jorden skal gråte, sånn at vi er i samme sinnsstemning. Men nå tok jeg på meg shorts og gikk ut. Himmelen er vakkert blå, med bomullsskyer. Jeg kjenner varmen mot huden min. Det følest som det er feil. Som jeg ikke kan ha noen rett til å ha det godt. Jeg holder gang på gang på å miste troen på det gode i mennesker. Men jo flere forferdelige historier jeg hører, jo mer vet jeg at det også finnes godt i mennesker. I alle historiene er det noen som har kommet til unnsetning. Som har reddet dem fra vannet. Som har varmet dem. Som har lett etter overlevende. Som har lett etter døde. Som har ønsket å kunne gjøre det ugjort. Men som ikke kan det. Dette umenneskelige, ufattelige, har skjedd.

Jeg våknet opp lørdag og kom på at jeg kjente noen som var der. Jeg sendte melding. Jeg kom ikke inn på internett. Jeg vart redd. Etterhvert fikk jeg nettet til å fungere og kunne se at hun hadde overlevd. Hun hadde svømt. Hun hadde ikke mobilen sin. Lettelsen var stor. Men dette er ikke over for henne. For de andre som var der. Dette kommer til å være med dem for resten av livet. Og hjertet mitt blør for dem. Jeg kan ikke forstå hva de har vært gjennom. Jeg vil egentlig ikke forstå det. Jeg bare håper at de kan lære seg å leve med det. At de fortsetter å være engasjert ungdom.

Vi kommer aldri til å glemme det som har skjedd. Men jeg trenger å se at det finnes godhet i verden. Å bare se den onde handlingen vil ødelegge meg. Jeg velger i dag og se alle de gode menneskene som har stilt opp. Alle de som tenner lys og går i fakkeltog. Jeg velger å se det gode i en verden som bare virket mørk. Det er sol ute.