Denne fantastiske ostekaken laget jeg til jul og den fikk ben å gå på. Den er frisk og god, samtidig som det er god og feit. Målene er litt ca.mål, for jeg eksperimenterte meg fram til denne oppskriften og glemmer å skrive ned hvor mye jeg har brukt. Denne var også vellykket hos venner som ikke er lavkarbere. Bunnen var ikke lavkarbo i denne omgangen. Den var laget av glutenfrie digestivekjeks (husker ikke hva de heter, men det var 49 g karbohydrater pr 100 g. Svart pakning og uten melk, gluten og soya tror jeg). Men jeg ser at Gerds ostekake har mandelbunn og det er nok en mer lavkarbovennlig løsning.Geleen er laget etter inspirasjon fra Frida.
Vivians ostekake med bringebær
Bunn
1 pk glutenfri Digestivekjeks
200 g smeltet smør
Framgangsmåte
1. Knus kjeksen i en pose med kjevle eller i en food processor.
2. Smelt smøret
3. Bland disse og fordel det på bunnen av en kakeform kledd med bakepapir. Denne kaken kan med fordel også lages rett på et kakefat. Da tar du bare av bunnen og setter ringen på kakefatet og fordeler massen. Sett den i kjøleskapet mens du lager ostefyllet. Dersom du vil ha en mer lavkarbobunn anbefaler jeg å se oppskriften på Gerds ostekake.
Geleen
* 400 g frosne bringebær
* ca 7 dl vann
* ca 2-3 dl sukrin
* ca 1 ts stevia
* 4 ts gelatinpulver
Framgangsmåte
1. Ha vann og bringebær i en kasserolle og la det koke i ca 20 min
2. Sil av bærene, fortsett å kok inn bringebærvannet til det er ca fem dl.
3. Smak til med søtning. Jeg liker det ikke alt for søtt, men husk at det skal være litt søtt for det skal blandes med flere ingredienser. Evt. kan man søte mer etter man har blandet.
4. Bland gelatinpulveret i 3 dl av væsken. Rør godt. Jeg fikk noen små "krystaller" i kaken av gelatin som ikke var godt nok utrørt. La den avkjøles litt før den blandes med kremmen. Dersom du ønsker det kan du bruke resten av væsken som gelelokk på kaken. Jeg brukte det til å lage gløgg av.
Ostekrem
1 pk philadelphiaost (nøytral)
1 boks seterrømme
1 pk fløte
Framgangsmåte
1. Rør ost og seterrømmen klumpfri.
2. Pisk fløten til krem
3. Bland alle ingrediensene med geleen. Rør forsiktig til den er jevn rosa og ha det oppå bunnen. La den stå i kjøleskapet til den har stivnet.
Nydelig!
Søk i denne bloggen
4. januar 2011
3. januar 2011
vektklubben og gastric bypass
Legger merke til at veldig mange av annonsene på vg.no i dag er for vektklubben og for aleris, der de spør om du har for høy BMI og informerer om hva gastric bypass er.
Januar er vel den store slankemåneden. I fjor var den det for meg også. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med mine 102 kilo som hadde sneket seg innpå meg. Så jeg bestilte plass på et Grete Roedekurs. Der fulgte to måneder med skam og tristhet, selvdisiplin og godtesug, anklager og manglende resultater. Jeg kunne jo ikke gjøre det riktig for vekta sto stille. Det vil si, jeg gikk ned 1 kilo. Litt vannvekt, sannsynligvis. Så jeg følte meg mislykket og lurte på hva som var galt med meg. Kurslederen mente jo jeg jukset fordi jeg ikke gikk ned. Men nei, jeg jukset ikke. Jeg prøvde hardt.
Heldigvis spurte Siri om jeg ville være med på foredrag om steinalderkosthold. Jeg tenkte at jeg kunne jo det og ble med henne på oppstartsmøte for KOS i Troms. Der var flinke Dag Viljen Poleszynsk og følte det var akkurat som han snakket til meg. Alt han sa var logisk og jeg følte at jeg for første gang forsto hvorfor jeg hadde et vektproblem. Samme kveld spiste jeg og Siri en kvelds bestående av chorizo, oliven og brie. Og vi bestemte oss for å prøve dette. Jeg for vekta sin del. Siri kanskje mest på grunn av den kronglete magen. Jeg leste og lærte og har i tiden etter dette møtet i slutten av mars blitt helfrelst. Mange kilo har forsvunnet, selv om det har vært litt i rykk og napp. Noen uker ingenting, noen uker 3 kilo. Men det har gått sakte men sikkert riktige veien. Jeg såg etter enkle løsninger. Jeg skulle ønske at fettsuging var enkelt og at å snevre inn magesekken var ufarlig og sunt. Men jeg fant noe som var enklere enn noe jeg hadde prøvd før. Jeg fant noe som lot meg spise meg mett, på god mat, uten at jeg trengte å ofre for mye og uten at jeg følte behov for visse ting jeg trodde jeg trengte før. Jeg trenger ikke sjokolade og kaker!
Så ved inngangen til 2011 er jeg fornøyd. Jeg har blitt 20 kilo lettere. Magen min krangler ikke lenger med meg. Jeg har fått finere hud. Jeg er i bedre humør. Jeg er ikke lenger like utslitt. Jeg har ikke like vondt i leddene som jeg hadde før. Jeg har ikke utslett/sår i hodebunnen. Jeg har ikke sopp. Jeg føler meg frisk og i forholdsvis god form (selv om jeg har være dårlig å trene, noe jeg har tenkt å gjøre noe med). Jeg føler meg som en forbedret utgave av meg. Jeg er ikke kjempeslank. Har fortsatt BMI som overvektig. Men jeg er fornøyd. Om vekta stopper her og nekter å rikke seg, gjør det meg ingenting. Om kroppen vil gå ned litt til gjør det meg heller ingenting. Det jeg er opptatt av er at kroppen min skal være fornøyd. Jeg liker å være meg nå.
Håper 2011 blir et nydelig år for dere alle! Jeg går inn i det uten forsetter. Bare med et ønske og en tro på at det blir et godt år.
Januar er vel den store slankemåneden. I fjor var den det for meg også. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med mine 102 kilo som hadde sneket seg innpå meg. Så jeg bestilte plass på et Grete Roedekurs. Der fulgte to måneder med skam og tristhet, selvdisiplin og godtesug, anklager og manglende resultater. Jeg kunne jo ikke gjøre det riktig for vekta sto stille. Det vil si, jeg gikk ned 1 kilo. Litt vannvekt, sannsynligvis. Så jeg følte meg mislykket og lurte på hva som var galt med meg. Kurslederen mente jo jeg jukset fordi jeg ikke gikk ned. Men nei, jeg jukset ikke. Jeg prøvde hardt.
Heldigvis spurte Siri om jeg ville være med på foredrag om steinalderkosthold. Jeg tenkte at jeg kunne jo det og ble med henne på oppstartsmøte for KOS i Troms. Der var flinke Dag Viljen Poleszynsk og følte det var akkurat som han snakket til meg. Alt han sa var logisk og jeg følte at jeg for første gang forsto hvorfor jeg hadde et vektproblem. Samme kveld spiste jeg og Siri en kvelds bestående av chorizo, oliven og brie. Og vi bestemte oss for å prøve dette. Jeg for vekta sin del. Siri kanskje mest på grunn av den kronglete magen. Jeg leste og lærte og har i tiden etter dette møtet i slutten av mars blitt helfrelst. Mange kilo har forsvunnet, selv om det har vært litt i rykk og napp. Noen uker ingenting, noen uker 3 kilo. Men det har gått sakte men sikkert riktige veien. Jeg såg etter enkle løsninger. Jeg skulle ønske at fettsuging var enkelt og at å snevre inn magesekken var ufarlig og sunt. Men jeg fant noe som var enklere enn noe jeg hadde prøvd før. Jeg fant noe som lot meg spise meg mett, på god mat, uten at jeg trengte å ofre for mye og uten at jeg følte behov for visse ting jeg trodde jeg trengte før. Jeg trenger ikke sjokolade og kaker!
Så ved inngangen til 2011 er jeg fornøyd. Jeg har blitt 20 kilo lettere. Magen min krangler ikke lenger med meg. Jeg har fått finere hud. Jeg er i bedre humør. Jeg er ikke lenger like utslitt. Jeg har ikke like vondt i leddene som jeg hadde før. Jeg har ikke utslett/sår i hodebunnen. Jeg har ikke sopp. Jeg føler meg frisk og i forholdsvis god form (selv om jeg har være dårlig å trene, noe jeg har tenkt å gjøre noe med). Jeg føler meg som en forbedret utgave av meg. Jeg er ikke kjempeslank. Har fortsatt BMI som overvektig. Men jeg er fornøyd. Om vekta stopper her og nekter å rikke seg, gjør det meg ingenting. Om kroppen vil gå ned litt til gjør det meg heller ingenting. Det jeg er opptatt av er at kroppen min skal være fornøyd. Jeg liker å være meg nå.
Håper 2011 blir et nydelig år for dere alle! Jeg går inn i det uten forsetter. Bare med et ønske og en tro på at det blir et godt år.
27. desember 2010
Konsekvenser av karbofella
Første juledag ramlet jeg pladask i karbofellen. Spiste mye lefser, smultringer, lagkaker og sjokolader. Jeg har oppdaget en ting. Jeg tåler ikke karbohydrater. Dagen i går følte brystet mitt trangt ut, leddene mine gjorde vondt, skallen føltes for liten til det som er inni hodet, magen var oppblåst, øm og skikkelig i ulage, jeg var kvalm og hadde sure oppstøt. Og jeg fant ut en ting. Det er IKKE verdt det.
26. desember 2010
kvalm!
Nå har jeg spist et ukjent nummer lefser, smultringer, lagkaker og sjokolader kombinert med tre ganske sterke drinker og jeg kan ikke huske å ha vært så kvalm siden i fjor. Ingen flere karbs til meg, nei. Men nå må jeg legge meg, tror jeg. Regner med å våkne med dundrende "haupina" i morra. Og etter det ubehaget jeg fikk av en porsjon is i går, lurer jeg virkelig på hvordan blodsukkertivoli vil være for liket i morgen. Særlig siden det var blandet med alkohol. Har på følelsen jeg kommer til å si "aldri mer karbs. Ever." Bruker å si det om alkohol. Forhåpentligvis mener jeg det sterkere når det er snakk om karbs :P
Veeeeel. Det er kanskje på tide mitt oppblåste (ser litt gravid ut) og ikke helt edru legeme finner sengen..
Nattakos
Veeeeel. Det er kanskje på tide mitt oppblåste (ser litt gravid ut) og ikke helt edru legeme finner sengen..
Nattakos
24. desember 2010
God jul!
23. desember 2010
Back from tha UK
Kom hjem fra Storbritania i går. Vi skulle egentlig fly gjennom London på vei hjem (siste delen av ferien var jeg i Edinburgh), men vi fikk byttet til direkteflyvningen fra Edinburgh. Som piloten sa; "i Oslo er det kaldt, minus 15 grader og noen snøbyger, men det er jo IKKE et problem for oss". Jauda. I Storbritania snakker de om ekstremvær, bad weather og det blir kaos av snø som ikke dekker bakken en gang. Det var 10 cm snø som stoppet flytrafikken og bussene. Det verste er jo at det er slik hvert år. Det er alltid kaos. Kanskje de burde investere i et par traktorer så de kan få bort snøen og sende folk hjem?
Men nå hørtes dette ut som hele turen min var en negativ opplevelse på grunn av litt snø. But it was not! Jeg har storkoset meg sammen med beste Marthe min. Og jeg har shoppet litt, sett på julegalskapen, irritert meg over blinkende blå lys på juletrær, spist god mat, sett den siste Narniafilmen på kino, drukket kaffe på starbucks og generelt bare kost meg.
Vi hadde en søvnløs natt på Gardermoen natt til i går før jeg tok bussen hjem. 10 timer på buss er ikke egentlig digg, men denne gangen var det direkte ubehagelig. Bak meg satt et par. Ganske unge begge to. De første to timene sov jeg bare. Men så snart jeg våknet hørte jeg en fresende og lav, innbitt stemme si; "bare vent til vi kjem heim, da skal eg slå deg så hardt at du aldri glømme det." Denne typen giftige og agressive kommentarer kom fra han i timesvis. Han var tydelig veldig sjalu og ikke helt edru. Flere ganger sa han at han ønsket at han kunne drepe henne. Når vi hadde pause på Kvam ringte jeg politiet, men de sa bare at de ikke kunne gjøre noe med mindre hun som ble truet ringte selv. Jeg begynte å skjelve og gråte inne på toalettet på kroa der bussen stopper for pause. En av de som satt ved siden av meg gikk å spurte jenta om det gikk bra med henne og hun sa at det gikk bra, men at det var best vi ikke blandet oss for han var så agressiv. Heldigvis var det en annen hun kjente på bussen, så jeg tror hun gikk av med henne før stoppet der hun egentlig skulle av. Jeg håper bare hun velger å ikke gå tilbake til denne mannen, som er et av de mest ubehagelige menneskene jeg har møtt på. Jeg håper det ordner seg for henne.
Det var jo heller ikke en veldig positiv oppdatering. Men på den mer positive siden har jeg baket og laget julegodis og -kaker i dag. Det kommer nok et innlegg med bilder av godsakene i løpet av julen. Det er godt å endelig ha tid til å ha julestemning og gjøre juleforberedelsesting..
Dere må ha en vakker lille julaften og ei nydelig jul!
Juleklemmer
Men nå hørtes dette ut som hele turen min var en negativ opplevelse på grunn av litt snø. But it was not! Jeg har storkoset meg sammen med beste Marthe min. Og jeg har shoppet litt, sett på julegalskapen, irritert meg over blinkende blå lys på juletrær, spist god mat, sett den siste Narniafilmen på kino, drukket kaffe på starbucks og generelt bare kost meg.
Vi hadde en søvnløs natt på Gardermoen natt til i går før jeg tok bussen hjem. 10 timer på buss er ikke egentlig digg, men denne gangen var det direkte ubehagelig. Bak meg satt et par. Ganske unge begge to. De første to timene sov jeg bare. Men så snart jeg våknet hørte jeg en fresende og lav, innbitt stemme si; "bare vent til vi kjem heim, da skal eg slå deg så hardt at du aldri glømme det." Denne typen giftige og agressive kommentarer kom fra han i timesvis. Han var tydelig veldig sjalu og ikke helt edru. Flere ganger sa han at han ønsket at han kunne drepe henne. Når vi hadde pause på Kvam ringte jeg politiet, men de sa bare at de ikke kunne gjøre noe med mindre hun som ble truet ringte selv. Jeg begynte å skjelve og gråte inne på toalettet på kroa der bussen stopper for pause. En av de som satt ved siden av meg gikk å spurte jenta om det gikk bra med henne og hun sa at det gikk bra, men at det var best vi ikke blandet oss for han var så agressiv. Heldigvis var det en annen hun kjente på bussen, så jeg tror hun gikk av med henne før stoppet der hun egentlig skulle av. Jeg håper bare hun velger å ikke gå tilbake til denne mannen, som er et av de mest ubehagelige menneskene jeg har møtt på. Jeg håper det ordner seg for henne.
Det var jo heller ikke en veldig positiv oppdatering. Men på den mer positive siden har jeg baket og laget julegodis og -kaker i dag. Det kommer nok et innlegg med bilder av godsakene i løpet av julen. Det er godt å endelig ha tid til å ha julestemning og gjøre juleforberedelsesting..
Dere må ha en vakker lille julaften og ei nydelig jul!
Juleklemmer
Abonner på:
Innlegg (Atom)



