Søk i denne bloggen

24. juli 2011

Til ungdommen

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Hvor er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Vi sørger

Denne helgen har vært tung for mange. Noe ufattelig har skjedd. Noe så ondt og umenneskelig at vi ikke helt kan fatte det. Jeg har vondt i hodet. Jeg har vondt i kroppen. Jeg har vondt i sjelen.

Det er sol ute i dag. Men jeg har vært inne hele dagen. Jeg har sett nyheter. De samme om igjen og om igjen. Når jeg ikke klarte mer så jeg tanketomme tv-serier. For jeg orker ikke føle. Det har gått innpå meg. Solen skinner og jeg tenkte at jeg ikke kunne gå ut. Fordi verden føles som en grusom plass. For jeg vil at også jorden skal gråte, sånn at vi er i samme sinnsstemning. Men nå tok jeg på meg shorts og gikk ut. Himmelen er vakkert blå, med bomullsskyer. Jeg kjenner varmen mot huden min. Det følest som det er feil. Som jeg ikke kan ha noen rett til å ha det godt. Jeg holder gang på gang på å miste troen på det gode i mennesker. Men jo flere forferdelige historier jeg hører, jo mer vet jeg at det også finnes godt i mennesker. I alle historiene er det noen som har kommet til unnsetning. Som har reddet dem fra vannet. Som har varmet dem. Som har lett etter overlevende. Som har lett etter døde. Som har ønsket å kunne gjøre det ugjort. Men som ikke kan det. Dette umenneskelige, ufattelige, har skjedd.

Jeg våknet opp lørdag og kom på at jeg kjente noen som var der. Jeg sendte melding. Jeg kom ikke inn på internett. Jeg vart redd. Etterhvert fikk jeg nettet til å fungere og kunne se at hun hadde overlevd. Hun hadde svømt. Hun hadde ikke mobilen sin. Lettelsen var stor. Men dette er ikke over for henne. For de andre som var der. Dette kommer til å være med dem for resten av livet. Og hjertet mitt blør for dem. Jeg kan ikke forstå hva de har vært gjennom. Jeg vil egentlig ikke forstå det. Jeg bare håper at de kan lære seg å leve med det. At de fortsetter å være engasjert ungdom.

Vi kommer aldri til å glemme det som har skjedd. Men jeg trenger å se at det finnes godhet i verden. Å bare se den onde handlingen vil ødelegge meg. Jeg velger i dag og se alle de gode menneskene som har stilt opp. Alle de som tenner lys og går i fakkeltog. Jeg velger å se det gode i en verden som bare virket mørk. Det er sol ute.

18. juli 2011

Periodeblogger

Jeg er helt klart en periodeblogger. Nå har jeg ikke blogget på lang tid. Men det har en forklaring. Jeg har fått meg kjæreste! :) Så jeg har ikke tenkt på å blogge en gang. Jeg er jo heller ikke blandt superbloggerne som har supermange lesere. Men nå har statestikken dalt fra rundt 100 lesere om dagen til ca 30. Som egentlig er et stort tall uten et eneste nytt innlegg på en mnd. Jeg har ikke laget mat og tatt bilder av den i det siste, men jeg skal prøve å skjerpe meg. Kanskje kommer det en oppskrift snart :)


God sommer alle sammen!
Håper dere nyter den!