Søk i denne bloggen

3. januar 2011

vektklubben og gastric bypass

Legger merke til at veldig mange av annonsene på vg.no i dag er for vektklubben og for aleris, der de spør om du har for høy BMI og informerer om hva gastric bypass er.

Januar er vel den store slankemåneden. I fjor var den det for meg også. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med mine 102 kilo som hadde sneket seg innpå meg. Så jeg bestilte plass på et Grete Roedekurs. Der fulgte to måneder med skam og tristhet, selvdisiplin og godtesug, anklager og manglende resultater. Jeg kunne jo ikke gjøre det riktig for vekta sto stille. Det vil si, jeg gikk ned 1 kilo. Litt vannvekt, sannsynligvis. Så jeg følte meg mislykket og lurte på hva som var galt med meg. Kurslederen mente jo jeg jukset fordi jeg ikke gikk ned. Men nei, jeg jukset ikke. Jeg prøvde hardt.

Heldigvis spurte Siri om jeg ville være med på foredrag om steinalderkosthold. Jeg tenkte at jeg kunne jo det og ble med henne på oppstartsmøte for KOS i Troms. Der var flinke Dag Viljen Poleszynsk og følte det var akkurat som han snakket til meg. Alt han sa var logisk og jeg følte at jeg for første gang forsto hvorfor jeg hadde et vektproblem. Samme kveld spiste jeg og Siri en kvelds bestående av chorizo, oliven og brie. Og vi bestemte oss for å prøve dette. Jeg for vekta sin del. Siri kanskje mest på grunn av den kronglete magen. Jeg leste og lærte og har i tiden etter dette møtet i slutten av mars blitt helfrelst. Mange kilo har forsvunnet, selv om det har vært litt i rykk og napp. Noen uker ingenting, noen uker 3 kilo. Men det har gått sakte men sikkert riktige veien. Jeg såg etter enkle løsninger. Jeg skulle ønske at fettsuging var enkelt og at å snevre inn magesekken var ufarlig og sunt. Men jeg fant noe som var enklere enn noe jeg hadde prøvd før. Jeg fant noe som lot meg spise meg mett, på god mat, uten at jeg trengte å ofre for mye og uten at jeg følte behov for visse ting jeg trodde jeg trengte før. Jeg trenger ikke sjokolade og kaker!

Så ved inngangen til 2011 er jeg fornøyd. Jeg har blitt 20 kilo lettere. Magen min krangler ikke lenger med meg. Jeg har fått finere hud. Jeg er i bedre humør. Jeg er ikke lenger like utslitt. Jeg har ikke like vondt i leddene som jeg hadde før. Jeg har ikke utslett/sår i hodebunnen. Jeg har ikke sopp. Jeg føler meg frisk og i forholdsvis god form (selv om jeg har være dårlig å trene, noe jeg har tenkt å gjøre noe med). Jeg føler meg som en forbedret utgave av meg. Jeg er ikke kjempeslank. Har fortsatt BMI som overvektig. Men jeg er fornøyd. Om vekta stopper her og nekter å rikke seg, gjør det meg ingenting. Om kroppen vil gå ned litt til gjør det meg heller ingenting. Det jeg er opptatt av er at kroppen min skal være fornøyd. Jeg liker å være meg nå.

Håper 2011 blir et nydelig år for dere alle! Jeg går inn i det uten forsetter. Bare med et ønske og en tro på at det blir et godt år.

4 kommentarer:

  1. å, så flott å høre:)
    har endelig fått rydda opp i blogglinkene mine og har putta deg inn i høyre kolonne hos meg!:):)

    SvarSlett
  2. Så godt å høre! :) Den erfaringen du fikk at GR er akkuratt den erfaringen jeg fikk den gangen jeg fikk der. Bortsett fra at jeg mener den dama skaper spiseforstyrrelser. Jeg ble iallefall helt syk i hode av all den tellingen og veiingen! Teit altså! ;) Men STRÅLENDE at du har gått ned 20kr sakte men sikkert! De er borte for godt! ;)

    SvarSlett
  3. Jepp. Jeg også føler at jeg fikk et noe "obsessive" forhold til vekta og tellingen av kalorier. Spesielt når jeg var 16-17 år. Man måtte jo nesten være strickt, som en med spiseforstyllerelser er, for å klare det. Nå er det jo noen litt positive utviklinger som har skjedd siden jeg var 17. Som at avocado og kanskje også fiskelever ikke lenger er kosemerker, men noe dem anbefaler å spise. Og at de har økt fra 1200 kcal til et antall som er tilpasset deg. Men helt klart aaaaalt for mye karbo for at det fungerte for meg. Lavkarbo passer meg godt!

    SvarSlett